- NANOIL-produkter
- Oljer
- Ansiktsserumer
- Hårmasker
- Sjampoer
- Hårbalsamer
- Hårstyling
- Hårporøsitetstest
- Blog
- Kontakt
Konserveringsmidler og dekkmidler har vært brukt i kosmetikkproduksjonen i flere titalls år. Det er først og fremst i sjampo og hårbalsam at man har lagt merke til den høye konsentrasjonen av disse stoffene. Så langt har det ikke blitt sagt så mye om skadevirkningene de har. I dag avstår de fleste kosmetikkmerker fra å bruke disse stoffene i produktene sine og prøver å erstatte alle farlige stoffer med naturlige alternativer. Hvorfor forsvinner parabener, silikoner og andre kontroversielle stoffer sakte, men sikkert og systematisk fra hårpleieprodukter? Kan de virkelig skade håret, og i så fall hvordan gjør de det?
Parabener er konserveringsmidler som tilsettes kosmetikk for å bevare de friske egenskapene og den ernæringsmessige kvaliteten på sjampo og balsam. Parabener brukes ofte i kosmetikk fordi de verken påvirker eller endrer virkningen av bestemte skjønnhetsprodukter, så de har med andre ord ingen innvirkning på produktets effektivitet. Konserveringsmidlenes popularitet skyldes dessuten at de forsinker formeringen av mikroorganismer som samler seg på huden vår. De omtalte stoffene beskytter også kosmetikk mot alle mulige mikrober.
Det er verdt å huske på at parabener ikke forårsaker allergiske reaksjoner og tolereres godt av huden. Men i store mengder kan de dessverre være svært skadelige; de regnes som kreftfremkallende stoffer som forstyrrer hormonbalansen (dvs. fremmer østrogenproduksjonen). De mest populære og mest brukte parabenene i sjampo er bl.a. fenoksyetanol, metylparaben, etylparaben, propylparaben, butylparaben og isobutylparaben - hver av dem har forskjellig "skadeterskel" og virker ikke potensielt helseskadelig, forutsatt at konsentrasjonen i et bestemt kosmetikkprodukt er lavt nok. Det er imidlertid verdt å huske at vi ofte bruker mer enn ett produkt som inneholder parabener - dosene av stoffene som tilføres organismen øker, og det samme gjør den giftige virkningen, som også øker. Når vi velger kosmetikk til kroppen, bør vi derfor begrense mengden parabener i dem, hvis det er mulig. Dette gjelder først og fremst kosmetikk som påføres direkte i hodebunnen. Av den grunn bør sjampo og oljer være helt uten parabener. De mest skadelige stoffene som bør fjernes fra hårpleieprodukter, er formaldehyd og polyakrylamid. Deres virkning er anerkjent som giftig, og stoffene er generelt kreftfremkallende og bør derfor unngås.
Den triste sannheten er at det ikke er mulig å utelukke parabener helt fra hår- og kroppspleie. Det er imidlertid verdt å bruke dem i små mengder, eller å velge produkter som inneholder den minst skadelige typen parabener, nemlig metylparaben. I stedet for å bruke syntetiske hårmasker er det bedre å velge oljer; en god løsning her er nøyaktig utviklede oljeblandinger med naturlige ingredienser av høy kvalitet. Igjen er det lurt å velge sjampo uten parabener, men du trenger ikke å følge denne regelen når du velger hårbalsam, siden dette kosmetiske produktet kun påføres hårstråene (fra midtlengde og nedover). Siden dette produktet ikke er i kontakt med huden, er det ingen grunn til å være så nøye når du velger en til deg selv. Et annet poeng som ofte overses, er at det finnes andre stoffer som er anerkjent som parabenalternativer (stoffer som gjør at kosmetikk bevarer sine egenskaper lenger), og det er særlig C-vitamin, E-vitamin, eteriske oljer og kokosnøttolje. De er selvsagt alltid hjertelig velkomne i sammensetningen av kosmetikk.
Dette er den mest populære gruppen av stoffer som ofte tilsettes i sjampo og hårbalsam. Silikoner finnes ofte i kremer, leave-in-balsamer, varmebeskyttende sprayer, de blandes med oljer, balsam og masker. Dessuten kalles disse stoffene ofte "silikonoljer" på grunn av den fete og litt klissete konsistensen. Silikonoljer dannes ved å kombinere silisiumdioksyd og oksygen, og de bestemmer konsistensen til et produkt og påvirker hvordan produktet fordeler seg på huden eller i håret. Det er faktisk lett å finne silikoner i mange hårkosmetikkprodukter fordi de bidrar til en umiddelbar forbedring av hårets tilstand; hårstråene blir glatte og blanke.
Silikoner kan irritere hodebunnen, særlig når de brukes som ingrediens i hårmasker eller lotionsprayer. Når silikoner inngår i denne typen produkter, er det stor risiko for at de kommer i kontakt med huden og trenger gjennom cellene. Det anses å være betydelig bedre når hårprodukter inneholder silikoner i flytende form. Betydelige mengder av dem slippes ut i luften i det øyeblikket de påføres, slik at de ikke legger seg som rester på huden. Det er verdt å merke seg at både tunge silikoner og ikke-flytende silikoner tilsettes like ofte i kosmetikk som de sensitive silikoner. Et annet viktig poeng er at silikoner ikke gjennomgår en biologisk nedbrytningsprosess, noe som innebærer at de hoper opp i vev og celler i organismen. Det er viktig å være klar over at mange silikonoljer irriterer huden og er komedogene. Den minst helsevennlige gruppen av silikoner er tunge silikoner. Kort sagt fordamper de ikke fra overflater og blir sittende igjen i håret og danner en barriere som både de gode (som håret trenger) og de dårlige stoffene ikke kan trenge gjennom.
Den beste løsningen er å avstå fra å bruke de mest skadelige, som har en tendens til å irritere hodebunnen og den sarte huden ved ørene. Denne gruppen silikoner kalles tunge silikoner og omfatter: Simethicone, Trimethicone, Trimethylsiloxysilicate, Trimethylsilylamodimethicone.
SLS (Sodium Lauryl Sulfate) - er et aggressivt vaskemiddel som brukes i en rekke produkter, men ikke alltid er forenelig med hårpleie.
SLES (Sodium Laureth Sulfate) - beslektet med det ovennevnte stoffet som dannes av etylenoksid. Det er et oljederivat og har kraftig skumdannende egenskaper, og tilsettes derfor ofte i sjampo og rengjøringsprodukter (inkludert rengjøringsprodukter til husholdningen).
SLS og SLES er syntetiske vaskemidler som har en negativ og svært irriterende effekt på huden. De kan forårsake kløe, akne, kviser, flekker, eksem og uttørking. Det hender også at de er kombinert med dioksan, som er kjent for sine kreftfremkallende egenskaper. Disse vaskemidlene er anerkjent som komedogene, og partiklene trenger gjennom huden og inn i organismen.
Det anbefales å sjekke ingredienslisten til et bestemt produkt før du kjøper det. I de fleste tilfeller finner du stoffene under navnet Sodium Lauryl Sulfate og Sodium Laureth Sulfate (INCI).
Hva er mineraloljer?
Dette er ikke de velkjente naturlige vegetabilske oljene, så de må ikke under noen omstendighet forbindes med hverandre. Mineraloljer er alle mulige råoljederivater, for eksempel parafinvoks. De fremstilles ved destillasjon av råolje. De brukes i kosmetikk hovedsakelig på grunn av sine lipidpåfyllende egenskaper, dvs. at de virker mykgjørende på hud og hår. Kort sagt stabiliserer de ikke bare stoffer, men beskytter også overhuden og hårstråene mot vanntap. I tillegg er de relativt billige, noe som gjør at mange kosmetikkprodusenter setter stor pris på dem.
Det er ingen tvil om at de er komedogene, det vil si at de tetter porene i huden. Dessuten kan de hope seg opp på hudoverflaten og danne en slags ugjennomtrengelig hinne, et tildekkende lag som hindrer hudcellenes gassutveksling. Dette laget blokkerer oksygen og "kveler" hudcellene, noe som reduserer deres effektivitet og forverrer deres virkning. Det er heller ingen som har avlivet myten om at mineraloljer samler seg i nyrer og lever.
Mineraloljer, hovedsakelig parafinvoks og vaselin, bør unngås helt, men de skal ikke være skadelige når de brukes i små, fornuftige mengder. For å unngå mineraloljer i kosmetikk anbefales det å velge skjønnhetsprodukter som inneholder andre, naturlige og trygge mykgjørende stoffer, blant annet naturlige oljer og vegetabilske smørekremer. Det er verdt å merke seg at parafinvoks som inngår i kosmetikk, finnes som parafin (olje), syntetisk voks, isoparaffin og parrafinum liquidum. Andre mineraloljer som man kan komme i kontakt med når man leser etikettene på hårprodukter er: Petrolatum (vaselin), Ceresin, Isobutan, Isopropan.
Aluminium, også kjent som aluminum, er den mest brukte ingrediensen i kosmetikk for å balansere (eller rettere sagt blokkere) talg- og svetteutskillelsen.
Du finner hovedsakelig aluminiumsalter i deodoranter, hårspray og enkelte tørrsjampoer. De tilstopper hudens porer, noe som hindrer svette og talgproduksjon. Disse stoffene hoper seg imidlertid opp i vevet og irriterer samtidig immunforsvaret; aluminiumsalter kan også trenge inn i og skade andre systemer. Det er viktig å være klar over at det er påvist en sammenheng mellom bruk av antiperspiranter og utvikling av ondartede brystsvulster.
Den vanligste formen for aluminiumsalt som tilsettes kosmetikk, er merket som Aluminium Chlorohydrate. Andre sykdomsfremkallende stoffer er Aluminium Chlorohydrate (ACH) og Aluminium-Zirconium (Aluminium Zirconium Tetrachlorohydrex GLY). Den enkleste måten å unngå aluminiumsalter på er med andre ord å være forsiktig og være oppmerksom på ordet "aluminium" som ofte forekommer i begynnelsen av ingredienslisten på produkter.
Dette er ganske enkelt polyetylenglykoler. I kosmetiske produkter brukes de som emulgatorer, løsemidler og alle mulige typer stoffer som er ansvarlige for å øke holdbarheten til kosmetikken. Det er verdt å nevne at etylenoksid og kreftfremkallende dioksaner brukes i produksjonsprosessen for PEG og PPG.
De kan være skadelige hvis de brukes i store mengder. Faktisk er de kjent for gradvis å hope seg opp i organismen gjennom mange år, der de lagrer seg i celler og organer. Det er ikke vanskelig å gjette seg til at jo mindre av dem i kosmetikk, jo bedre. Sannheten er at deres skadelighet bestemmes av de giftige stoffene som må brukes i glykolproduksjonsprosessen.
De mest brukte glykolene av PEG- og PPG-typen er heldigvis veldig lette å kjenne igjen. Vanligvis har de forkortelsen "PEG/PPG", for eksempel PEG-40 Sorbitan Disostearate, PPG-15 Stearate, eller suffikset "-eth", for eksempel Laureth-8-Phosphate.
Alkoholer utgjør en svært stor gruppe når det gjelder stoffer som brukes i hår- og kroppskosmetikk. Den gode nyheten er at det finnes dusinvis av alkoholer som har en positiv effekt på hår og hodebunn. De er blant annet kjent for å kunne fukte og pleie hårstråene, samtidig som de er et viktig bindemiddel for emulsjon. Denne typen alkoholer er de som tilhører polyhydroksy-, dihydroksy- og langkjedede alkoholgrupper. De skaper et beskyttende lag på hårets overflate og gir hårstråene mykhet. Den mest populære "gode" alkoholen er glyserin.
Dessverre finnes det en gruppe "dårlige" alkoholer som virker svært uttørkende. De skader ikke bare håret, men kan også forårsake allergi i hodebunnen. Disse er alle alkoholer i monohydroksygruppen. Kort sagt har de en svært negativ effekt på håret, siden disse alkoholene gjør hårstråene betydelig svakere og fratar dem glans og elastisitet.
Du trenger absolutt ikke å unngå disse "gode" alkoholene. I stedet bør du lære deg å finne de skadelige alkoholene som bidrar til å forverre hårets tilstand. Disse er for eksempel: Alkohol Denat/SD-alkohol, benzylalkohol, etanolalkohol, kornalkohol, isopropanolalkohol, isopropylalkohol (IPA) og propanolalkohol, for å nevne noen.
Det finnes en liste over kosmetikk som på grunn av sin karakter og sitt formål er uten skadelige, komedogene og irriterende stoffer. Eksempler er disse produktene:
Kommentarer: #0